Når fanden og fysikeren leser Bibelen

Fysikeren Skullerud går vel langt når han agerer bibelforsker 4. april. Han sier at om Abraham-fortellingen ikke er 100% historisk ramler enhver mulighet for tro på ’Abrahams Gud.’ Bibeltekstene ble skrevet ned fra 950 f.Kr. At de har kulturelle spor fra nedskriverens samtid utelukker ikke en historisk kjerne i Mosebøkenes fortellinger. At slike spor skulle umuliggjøre tro på Bibelens Gud, er langt fra klart.

Samtidig tyder ferske funn fra el-Qeiyafa nær Gaza og Rehov i Galilea på en sterkere historisk kjerne i Samuels- og Kongebøkenes fortellinger om kong Davids rike og profeten Elisja enn historikere har regnet med.

Når Skullerud erklærer at det  finnes ’ingen gud i vitenskapen,’ bør både filosofer og fysikere etter to tusen år innse at man verken kan bevise eller motbevise Guds eksistens. Vitenskap kan likevel åpne for å ane Gud i naturen, som Moan og Saugstad skrev 27. mars. Men Skullerud er jo mer enig med dem enn både med nye ateister og forkjempere for intelligent design når han skriver ”utsagn som ’det finnes en Skaper’ kan ikke testes og faller utenfor vitenskapens domene.”

Torleif Elgvin, professor i bibelvitenskap, NLA Høgskolen
Sverre Holm, professor i informatikk/medisinsk avbildning, UiO/NTNU