ARKEOLOGI

Israel er mitt andre hjemland. Jeg liker å guide studenter gjennom Bibelens landskap og historiske steder. Her er noen utvalgte fotos. Etterhvert kommer det også stoff og linker til arkeologiske tekstfunn som kaster lys over Det gamle testamente.

Siloadammen fra Jesu tid ble gjenfunnet i 2003. En liten artikkel om den finner her. Jesus og Siloadammen (2007)

Synagoge fra Jesu tid. Fra festningsbyen Gamla på Golan. Byen lå uberørt fra år 68 og til den ble gravd ut på 1970-tallet. Byen fikk navnet  ‘Gamla’ (Kamelen) fordi den lå på en bratt åsrygg som lignet en kamelpukkel.

Livsglede i elvedalen Wadi Kelt øst for Jerusalem. Det kan være mye vann i Judea ørken.

Ved Vestmuren, restene etter Herodes’ tempel.

Korset over Jerusalem.Mange har falt i kriger i Bibelens land gjennom historien. Dette er en britisk krigskirkegård fra 1917. Kan korset til Jesus Messias gi lys og håp over Jerusalem?

Byen Hippos (Susita) ved østbredden av Galileasjøen var en viktig hellenistisk by på Jesu tid. Jesus siktet antagelig til den da han talte om ’byen som ligger på et berg, som ikke kan skjules.’ Her ser vi hovedgaten og kirkeruiner fra 4-5. årh.

Klippegrevlingen er nevnt i Salme 104,18 og Salomos Ordspråk 30,26: “Klippegrevlingen er et folk uten styrke, enda bygger den seg bolig i berget.”

“Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?” (Mark 16,3). Her ser vi en slik rullestein. Den lukker kong Herodes sin familiegrav i Jerusalem.

Jesus-båten’ ble den raskt kalt i israelsk presse, da denne båten fra Jesu tid dukket opp ved ekstremt lavvann i Genesaretsjøen sent på 1980-tallet. Evangeliene er de beste antikke kildene til fiskerkulturen på Galileasjøen.

“Jesus fikk se Jakob og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garna” (Mark 1, 19). Det beste stedet for fiskere fra Kapernaum og Betsaida for å rense og bøte garn, var en liten havn ved en foss nær Tabgha, 3 km sør for Kapernaum. Her kan man fortsatt ane rester av den gamle moloen.

Utsikt over Galileasjøen fra Bergprekenhøyden, rett over Tabgha.

13.12.2011. Bibelske velsignelsesord eldre enn forskere har trodd
En rekke tekster i Det gamle testamente ser ut til å ha langt eldre røtter enn forskerne på 1900-tallet har ment. Mens bibelforskere gjerne har datert viktige deler av Mosebøkene til 6. og 5. århundre f.Kr., tyder to arkeologiske tekstfunn på at flere bibelske tekst-genre vokser frem allerede i århundret etter Salomo, i det 9. århundre.
Tidlig i desember hadde jeg besøk av en israelsk bibelforsker, Esther Eshel fra Bar Ilan University, Tel Aviv. Vi jobber sammen med å tyde og utgi Dødehavstekster i Schøyen-samlingen. Underveis innledet Esther på fagseminar om innskriftene fra Kuntillet Ajrud, hun er ansvarlig utgiver av disse tekstene. Disse inskripsjonene fra rundt 800 f.Kr. er blant de tidligst daterbare tekster på hebraisk. De stammer fra en israelittisk karavanestasjon i Sinai, gravd ut av arkeologen Zeev Meshel i 1975/76. Her har skrivere både fra Judea og Israels-riket i nord satt sine spor. Vi finner tekster om Jahve og hans ’ashera’ (hans hellige påle), og tidlige velsignelsesord som ligger nær prestenes velsignelse fra 4. Mos 26:  Jeg har velsignet deg ved Jahve fra Sydlandet og hans ashera. Må han velsigne deg og bevare deg, må han være med deg, min herre!
Blant Ajrud-tekstene finner vi en lovprisning av Jahve som stråler frem fra sitt hellige fjell. Denne teksten har paralleller i en rekke GT-tekster (5 Mos 33,2; Dom 5,4-5; Salme 68,8-9; Salme 96,3-5):
… så jorden skjelver. Når Gud stråler frem i det [høye … Ja]hv[e … Fjellene smelter, åsene bøyer seg …  over] jorden. Den Hellige står frem over gudene/englene …  Lovpris han som er herre på stridens dag …  [Gi ære] til Guds navn på stridens dag!
Europeiske bibelforskere har gjerne datert de prestelige tekstene i Mosebøkene (tempelregler, offerlover, velsignelser) til eksiltiden i Babylon i 6. årh. f.Kr. Flere israelske forskere, derimot, ser opphavet til mange av disse tekstene hos prestene i Salomos tempel i israelittisk kongetid, 10-7. århundre f.Kr. De som sendaterer tekstene bør nå forklare hvordan velsignelsesordene kan være velkjent og velbrukt allerede i 9. århundre f.Kr., og at de er komplett gjengitt på to sølvamuletter fra rundt 650 f.Kr., funnet i en grav i Hinnom-dalen i Jerusalem i 1979.
Blant forskerne finner vi også slike som kalles ’bibelske minimalister,’ og som mener at de viktigste GT-tradisjonene representerer fri diktning fra tiden etter eksilet, uten noen eldre historisk kjerne. Disse minimalistene har rodd i motvind de siste årene.
Forskeren Erik Waaler fra NLA i Bergen har nylig utgitt en viktig artikkel om tekstene på sølvamulettene i tidsskriftet Maarav. Han har identifisert flere ord fra Bibelen enn tidligere forskere har fått til. Waaler leser en av amulettene slik:
For … sønn av Johannes: Må Jahve velsigne ham! Den sterke Gud holder sin pakt og viser sin godhet mot dem som elsker ham og holder hans bud gjennom tusen ættledd, ja for evig. Sterkere er en velsignelse enn snarer og ondskap. For i ham er det forløsning, Jahve er vår gjenløser og klippe. Jahve velsigne deg og bevare deg, Jahve la sitt ansikt lyse over deg!
På amuletten har Waaler funnet paralleller til tre GT-tekster, Rut 2,20 Velsignet være han av Herren; 5 Mos 7,9 Den trofaste Gud holder sin pakt og sin miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud, i tusen ledd (se lignende ordlyd i de ti bud, 2 Mos 20,6); og den prestelige velsignelsen fra 4 Mos 6,24-25, den som lyder i enhver norsk gudstjeneste. Disse ordene må ha vært i liturgisk bruk en god stund før de ble inngravert som beskyttende tekster på sølvamuletter, som bæreren til slutt fikk med seg i graven.
Tekstene fra Kuntillet Ajrud og Hinnom-dalen gir viktige bidrag til vår forståelse av Mosebøkenes fremvekst, tradisjonen om åpenbaringen på Sinai og tidlige israelittiske lovprisningstekster. Esther Eshel og jeg er blant de bibelforskere som ser gode grunner til å datere en rekke GT-tekster til tidlig kongetid. I en fagartikkel fra 2010 foreslo jeg at tekstene om Jahve på marsj, han som stråler frem fra sitt hellige fjell, har bakgrunn i ’karismatisk, visualiserende bibelmeditasjon,’ der skriftlærde israelitter mediterte over åpenbaringen til Moses på Sinai berg (gå til Artikler – > Fagartikler – > Heavenly and earthly sanctuary).

En befestet landsby fra kong Davids tid. 18.3.2013.

Jeg fikk nylig en omvisning i laboratoriene til de israelske oldsaksmyndigheter. Med gamle mynter funnet på havbunnen, seremonielle økser, glass, krukker og fat. For meg var høydepunktet å se keramikk fra Khirbet Qeiyafa, en israelittisk festningsby fra kong Davids tid.
Israelske arkeologer begynte å grave her i 2007. Etter fem sesonger er Qeiyafa det første sikre tegn på en sentral statsdannelse i Judea rundt år 1000 f.Kr. Qeiyafa lå på grensen mellom Judea og filistrenes landområde. Jo mer arkeologene grov, jo sikrere ble de på at dette var en befestet israelittisk landsby som var i funksjon i førti år. De som bodde her, spiste ikke svinekjøtt. Og landsbyen ble bygget ut fra en ’byplan’ som ble typisk for israelittene i århundrene som fulgte. Den er kraftig befestet, med steiner som kan veie oppimot tre tonn.
Første sesong fant arkeologene en tekst skrevet inn på et potteskår. Den eldste hebraiske tekst som finnes. Rett nok er teksten ekstremt vanskelig å tyde, men det hebraiske ordet ’konge’ er uomtvistelig. Så disse judeerne hadde en sterk høvding i sitt rike.
Sist sommer fant arkeologene to små helligdommer her. Uten gudebilder. Men med et par symbolske ’altertavler’ formet som tempelfasader, og med påfallende likheter med beskrivelsen av karmer og avsatser i fasaden til Salomos tempel i 1 Kongebok 6,4-6. Fraværet av gudebilder stemmer overens med det første og annet bud, som forbyr bilder av Jahve eller å tilbe andre guder og deres statuer.
De siste tiårene har flere bibelforskere sådd tvil om David og Salomo var historiske skikkelser, og om det fantes noen israelittisk statsdannelse før 800-tallet. Hvis David og Salomo skulle ha levd, ble det påstått at de neppe hadde en posisjon særlig tydeligere enn en mektig sjeik.
Fra rundt 1990 har Davids eksistens vært historisk sikret: To seiersinskrifter fra naboriker fra 800-tallet skryter av at de har slått ’Israel’ (riket i nord) og ’Davids hus’ (riket i sør) i krig. Og nå dokumenterer Khirbet Qeiyafa en statsdannelse med så store ressurser at en kunne bygge sterke festningslandsbyer på grensen mot fiendefolk og besette dem med soldater. Qeiyafa ser utover dalen der Bibelen forteller at David kjempet mot Goliat. Her bodde utskrevne soldater med sine familier. Teksten på potteskåret viser at noen her kunne lese og skrive tidlig-hebraisk. Preludiet til det som snart skulle utfolde seg i fremveksten av gammeltestamentlige skrifter.