11. oktober hørte jeg den jødiske professor Paula Fredriksen forelese på Teologisk Fakultet om Jesus som jødisk messias. Forelesningen ble bredt presentert i Vårt Land 17. oktober. Professoren fra Boston startet som katolikk, er nå gift med en jøde og har konvertert til jødedommen. Hun har skrevet bøker om Jesus sett med en skeptisk historikers øyne, og filtrerer ut mye i evangeliene som hun finner uhistorisk.
Hverken på Blindern eller i Vårt Land ble det presentert at vi her møter en jødisk evangelieforsker, og at hennes bidrag derfor også hører med i den videre dialog mellom jøder og kristne etter 1945. Det er viktig at jøder og kristne arbeider sammen i ulike grener av bibelforskningen. Her samtaler vi om røtter vi har felles, og noen ganger om veier som skilles. Selv arbeider jeg nært sammen med jødiske kolleger i utforskningen av Dødehavsrullene.
Fredriksen ser Jesus som en jødisk lærer og profet. Han forkynte sine disipler at Guds rike snart skulle bryte inn. Mot slutten av sitt virke proklamerte han at gjennombruddet var rett rundt hjørnet. Det ser vi av hans inntog i Jerusalem der han lar seg hylle som messias.
Flokken hans ventet entusiastisk på gjennombruddet. Istedenfor ble deres rettferdige helt henrettet av Pilatus. Et justismord under påskudd av at Jesus ville være ´judeernes konge,’ altså en opprører mot Romerriket og en trussel mot fred og harmoni i Judea og Galilea. At Pilatus ikke fengslet Jesu tilhengere, viser at han selv ikke trodde på anklagen eller så Jesus som en politisk trussel.
Men disiplenes entusiasme ble transformert: De ble overbevist om at Gud hadde reist Jesus opp fra de døde. Slik viser Gud at den uskyldig dømte likevel var den rettferdige, Gud hadde gitt ham rett. Kroppens oppstandelse og oppreisning for de rettferdige – martyrer og lidende – dette var tegn på messiasriket, fredsriket som profetene hadde lovet. Den korsfestede måtte derfor være Messias.
Fredriksen erkjenner at disippelkretsen vokser utrolig raskt etter det de mener er Jesu oppstandelse. De forkynner om Riket som snart skal bryte inn ved Messias’ tilbakekomst, da skal Jesus vise alle judeere at han er den kongelige Messias. Disiplene innlemmer ikke-jøder i menigheten – også dét virkeliggjør løfter fra Bibelens profetbøker, og er et tegn på at gudsriket snart vil vise seg med velde.
Fredriksen gjør interessante observasjoner til evangelietradisjonen. Men som bibelforsker vil jeg stille noen spørsmål ved hennes rekonstruksjon. Hun finner lite historisk troverdig i evangelienes fortellinger før hun kommer til Pilatus, dom og korsfestelse. Men at Jesus ventet på en snarlig forvandling av Judea og Israels folk, dét vet hun. Samt at han arrangerer et messiansk inntog når han rir inn i Jerusalem. Og dét er de to knaggene hun henger disiplenes nye overbevisning på. – Hvorfor er akkurat dette så sikkert, mens andre deler av Jesus-beretningen er konstruert i ettertid av fromme fortellere?
Jødiske Paula Fredriksen tror neppe at Jesus oppstod – annetsteds enn i disiplenes overbevisning. Men hun er imponert over den eksplosive vekst i denne jødiske fornyelsesbevegelsen, som under motstand og forfølgelse sprer seg utover i Romerriket. I samtalen etter forelesningen spurte en norsk professor henne om hva Jesus så som sin særlige tjeneste for Israels folk. – ”Det er et vanskelig spørsmål, som jeg ikke har lett for å svare på. Kanskje du kan hjelpe meg med det?” repliserte hun. Og la til, ”Personlig har jeg problemer med begrepene offer og soning, helt fra beretningen om Abraham som skulle ofre Isak.”
– Sentrale begreper fra Det gamle testamente er blitt fremmede for mange i den moderne og postmoderne tid. Andre iblant oss vil se skyld, ansvar, soning og tilgivelse som adelsmerke for mennesket under en åpen himmel.
Også blant jøder er det ulike syn på profeten fra Nasaret. En liten, men voksende gruppe følger ham som Messias. Her er to av dem som jeg møtte i sommer: Avi Snyder (til høyre) forlot i 1991 ‘kjøttgrytene i Amerika’ for å dele evangeliet med jøder i Tyskland og Øst-Europa. Vladimir Pikman (til venstre) leder en menighet i Berlin  der de fleste er jøder med russisk bakgrunn (http://beitsarshalom.org). Vladimir er en reflektert teolog, han arbeider med en doktorgrad om nytestamentets jødiske bakgrunn.